I dag skal jeg faan meg gjøre noe tabu. Jeg skal kjefte på overlevende fra utøya. Og nei, sier du, ikke vær stygge mot dem!
Neida. Jeg skal ikke være stygge mot dem. De har opplevd noe som jeg gudskjelov slipper å oppleve. Jeg askal ikke se på at kompisen eller vennina mi blir skutt. Derfor håper jeg også at de idiotene som ikke aner hva som skjedde slipper å prate med meg. Ja de finnes. Og ja, jeg er fra Hamar og kjenner ingen. Greia er at jeg har såpass respekt at jeg kan bære fylla mi uten å juge på meg ett offer eller to.
Selvfølgelig er det trist. Veldig trist. Men sant skal sies. Jeg kjente ikke de folkene som ble skutt der. Og det gjorde ikke de jeg pratet med i kveld heller! De jeg derimot kjenner, er de som kjente dem! Og hvis du liksom skal være buddy med meg fordi du kjenner en som ble skutt, så pisser jeg på deg! SKAM DEG!
Ok. Ikke de overlevende fra utøya. Jeg skal ikke pisse på de, de har det jævlig vondt. De har det verre enn meg og selv om jeg begynte mded det så er det jo slik.
De som døde der var alt fra wannabe politiske ungdommer til de som klarte (eller hadde klart) å forandre verden. Hva jeg var? En jævla dass som fikk med meg nyhetene. Det var mer baller på de folka enn jeg noen sinne klarer å få. Og tro meg; Jeg har blå baller!
I en perfekt verden hadde jeg bare sagt fine ord til de ungdommene som døde så inni helvete for tidlig, og de døde for tidlig. Men de fikk faktisk frem ett poeng. Vi er alle like! De ble skutt av en idiot som var en av oss. Ikke noe fremmedfrykt, ikke noen rar religion, men en av oss..
Jeg skammer meg over å være en av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar