Jeg er nok altfor dårlig til å skrive sammenhengende blogg. Enten så er det bare fyllevrøl eller så er det korte setninger.
Jeg går f eks utifra at det jeg sa om narkomane er å ta alle over en kam.
Fullstendig enig og bloggen min er ikke plassen min å diskutere dette.
Som en eksnarkoman sjøl (hør på det: eks. pfft) så føler jeg at jeg har lov.
Du gjør hva faan du vil med livet ditt sjøl, og har du vært dum før og rota deg borti greier som du faktisk ikke kommer deg bort i fra fordi du er fysisk avhengig, ja da sliter du. Få beina godt planta på jorda og drit videre i familien din. Det er DITT liv og det er faktisk ingen bortsett fra deg som gidder å bry seg om du har det fælt eller ikke.
Mulig at grunnen er at du har skuffa familen såpass mye eller at du sliter så inni helvete at fmailien betyr null og niks for deg.
Slutten på visa er at du enten går igjennom helvete eller er fornøyd med hverdagen. Er du det så klarer ikke jeg å få deg til å slutte. Dop deg! Drit i alt og kos deg til du dør!
Har du derimot tenkt tanken på at det hadde vært greit, men du har såra de rundt deg, ja da sliter du enda mer! Slik er det! Det betyr at du fortsatt har en sammvittighet og at ikke alt er tapt.
Det livet du lever er faktisk det eneste du har. (noen religioner er uenig her)
Opp i ringa gutt og jente! Det krever mætti, det er ikke til å stikke under en stol!
Så akkurat over innlegget mitt. Jeg er også slik, men jeg ruser meg på noe som samfunnet godtar. Nemlig alkohol.
Slutt å gjem deg bak unnskyldninger og ta ett valg!
Hva du velger driter jeg forsåvidt i. Men Leser du dette på internett og pisser i heisen min en gang til, så blir det fik!
Rico, "eks" narkoman.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar